Map of my head...

Det meste av livene våre er en serie med bilder. De passerer oss som biler langs en motorvei. Men en sjelden gang opplever vi stunder som er mer enn passerende bilder. De få gangene dette skjer så vet vi at denne stunden, hver eneste del av den, kommer til å leve i minnet vårt.. til evig tid.

Jeg har sittet inne nå, og sett på One Tree Hill. Det er uten tvil den beste serien jeg vet om, med unntak av Supernatural. Haha, men poenget mitt er at Lucas alltid kommer med så fine sitater på slutten av hver episode. Og i denne episoden så kom han med det sitatet jeg startet med. Jeg har selvsagt oversatt det, men meningen er der uansett.

Det passer veldig bra til dagen i dag, ettersom jeg fortsatt har minnene fra Hove veldig klare i hodet mitt, og det går ikke en dag uten at jeg tenker på alt som skjedde. Alt jeg gjorde, og alt jeg ikke gjorde, men kanskje burde ha gjort.. Men tingen er den at de jeg møtte, kveldene vi hadde sammen, alle klemmene, alle smilene... Det er ikke bare en serie med bilder som resten av hverdagen. Men det er mer som en tatovering, som alltid kommer til å være der, og som jeg alltid kommer til å tenke tilbake på å smile. Dere var, ER, så utrolig fantastiske hele gjengen. Og jeg kommer enda ikke over hvor utrolig glad jeg ble i dere på såpass kort tid.

Det er fortsatt litt vemodig å være hjemme, men det går bra nå. Det er godt å være med familien. Jeg har faktisk ikke fått møtt noen av mine andre venner siden vi kom hjem, noe som er veldig sårt, men det er vel ikke lenge til jeg ser de igjen heller. Og, det er kanskje ikke så altfor lenge til jeg ser dere igjen heller. Dersom jeg kan få til å få noen dager med dere i slutten av Juli, så kommer jeg til å være så glad og fornøyd som jeg overhode kan få blitt! Så, jeg satser alt på at jeg får tatt meg en tur!

Jeg gleder meg utrolig masse til Hove 2010, og jeg tror at uansett vær, så kommer vi til å få det UTROLIG bra..!!